EUs nye Webdirektiv (WAD) regulerer universell utforming av nettsteder og mobilapplikasjoner. Webdirektivet kommer også til å bli en del av norsk rett, etter avklaringer av hvilke typer bedrifter den skal gjelde.
Dagens forskrift for universell utforming
I Norge har vi allerede Forskrift om universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologiske (IKT)-løsninger, som stiller strenge krav til universell utforming av nettsider som henvender seg til et eksternt publikum. Denne gjelder uavhengig av om virksomheten bak nettsiden er i offentlig eller privat sektor.
Forskriften trådte i kraft 1. juli 2013.
Forskriften tar utgangspunkt i regelsettet i WCAG 2.0. Dette består av 4 prinsipper, med regler innenfor hvert prinsipp. For hver regel finnes det et sett suksesskriterier, fordelt på tre nivåer (A, AA og AAA). I norsk regelverk er det nivåene A og AA som gjelder, med noen unntak for tidsbaserte medier. Til sammen er det 61 regler i WCAG 2.0, og forskriften krever samsvar med 35 av dem.
Hva er EUs Webdirektiv?
Web Accessibility Directive er det nye lovverket i EU som sier at alle nettsider fra offentlige virksomheter skal være universelt utformet. Dette direktivet vil også bli tatt inn i norsk lov, men i en tilpasset form. I hovedsak er det direktivets virkeområde som er gjenstand for diskusjon her til lands.
Forslaget fra departementet har vært ute på høring, med tre alternative modeller:
1 Webdirektivet innføres kun for offentlige virksomheter.
2 Webdirektivet innføres for både offentlige og private virksomheter.
2b Webdirektivet innføres for offentlige virksomheter, og for private virksomheter med mer enn 50 ansatte.
I lovforslaget fra departementet er det foreslått at modell 2b (offentlige virksomheter og private virksomheter med mer enn 50 ansatte) skal gjøres gjeldende i den norske implementasjonen. Dette har imidlertid ikke vært til avstemning i Stortinget ennå, og det er dermed ikke vedtatt hvilken modell som skal følges.
Det ble foreslått at direktivet skulle tre i kraft 1. juli 2020, med en overgangsperiode på 6 måneder. Dette har i løpet av våren blitt utsatt på ubestemt tid, i påvente av en avklaring med EFTA-landene og EU om forlenget overgangsperiode.
Hvilke endringer vil dette medføre?
Endringer i lovverket vil skje på to nivåer. Den første er en oppdatering av dagens forskrift til å følge versjon 2.1 av WCAG. Dette vil gjelde alle tjenester som omfattes av dagens regler. Her vil det komme inn 12 nye suksesskriterier, som alle nettløsninger og mobilapplikasjoner som henvender seg til et allment publikum må følge.
Det andre nivået er innføringen av Webdirektivet, og hvem det vil gjelde for avhenger av hvilken modell som velges. Dersom det blir som foreslått av departementet vil det gjelde alle offentlige virksomheter og alle private virksomheter som jevnlig ansetter mer enn 50 personer. Disse bedriftene vil, i tillegg til utvidelsen til WCAG 2.1, få følgende krav:
- Synstolkning for forhåndsinnspilte tidsavgrensede medier.
- Intranett og ekstranett må overholde samme regler som nettsider mot publikum.
- Alle nettløsninger må inneholde en tilgjengelighetserklæring og tilbakemeldingsfunksjon.
Synstolkning
I dagens forskrift er noen suksesskriterier unntatt fra regelverket, mens direktivet vil inkludere to av disse. Det gjelder suksesskriteriene 1.2.3 (Synstolking eller mediealternativ (forhåndsinnspilt), nivå A) og 1.2.5 (Synstolking (forhåndsinnspilt), nivå AA). I Norge vil det innebære at forhåndsinnspilte tidsbaserte medier som publiseres etter innføringen av WAD må være synstolket.
Dette vil også gjelde direktesendinger som blir liggende på nettsiden etter sendingen er avsluttet. Disse skal da få synstolkning «uten ugrunnet opphold» og senest innen 14 dager etter publisering. For selve direktesendingen vil det ikke være slike krav.
Intranett og ekstranett
Der gjeldende forskrift kun omhandler nettsider som henvender seg til allmennheten, vil reglene med det nye webdirektivet også gjelde intranett og ekstranett som er nye, eller vesentlig endret, etter innføringen av WAD. Det er ikke definert i direktivet hva intra- og ekstranett er, men departementet skriver følgende i sitt høringsnotat:
Departementet legger til grunn at begrepene "intranett" og "ekstranett" ikke omfatter administrative IKT-løsninger (programvare), som kan nås via intra- og ekstranett. Med administrative IKT-løsninger menes for eksempel sak/arkivsystem, timeregistrerings- og reiseregningssystemer, fakturasystemer og andre administrative arbeidsverktøy.
Intranett kan derfor regnes som kun det systemet der bedriften legger ut informasjon og meldinger til sine ansatte.
Tilgjengelighetserklæring
Alle nettløsninger som er inkludert i webdirektivet må inneholde en tilgjengelighetserklæring. Tilgjengelighetserklæringen skal informere brukerne om status for samsvar med regelverket, og kan være basert på en av tre mulige vurderinger:
- Virksomhetens egenevaluering
- Evaluering utført av en tredjepart
- Annet grunnlag godkjent av myndighetsorganet.
Det må opplyses i erklæringen hvilken fremgangsmåte som er valgt for gjeldende nettsted.
Erklæringen skal i tillegg ha minimum følgende innhold:
- Henvisning til lovverket som innfører direktivet.
- Opplysning om i hvilken grad løsningen samsvarer med reglene.
- Beskrivelse om hvorfor innholdet eventuelt ikke er i fullstendig samsvar. Disse beskrivelsene skal være minst mulig tekniske.
- Dato for første versjon av erklæringen, samt dato for siste fullstendige gjennomgang.
- Lenke til en tilbakemeldingsfunksjon.
- Kontaktinformasjon til den i virksomheten som er ansvarlig for oppfølging.
- Informasjon om hvordan virksomheten håndterer slike tilbakemeldinger.
- Lenke til håndhevingsprosedyren og informasjon om klagerett.
Det er ventet at det vil bli laget en mal for erklæringen, for å lette implementasjonen av regelverket.