Har du et nettsted eller en offentlig rettet tjeneste på nett, har du nok hørt om lovverket for universell utforming. Sannsynligvis har du også noenlunde kontroll over WCAG-kriteriene du må forholde deg til. Men hvordan kan du sikre at nettopp din løsning fungerer på en måte som oppfyller disse kravene?
Basert på våre erfaringer og inspirert av W3C (WAI) har vi laget en kort guide til punkter du må gjennom i arbeidet med å sikre at tjenesten din er universelt utformet.
Kunnskap
Det første du må sørge for er at du og organisasjonen din har kunnskapen som trengs for å lage en universelt utformet løsning.
Hva er lovkravene?
Et sted å starte er å sikre at dere kjenner til innholdet i loven. Forskrift om universell utforming av IKT-løsninger kom allerede i 2013, og i tillegg ble EUs Webdirektiv for offentlig sektor gjeldende i 2023. Neste år vil EUs tilgjengelighetsdirektiv også tre i kraft i Norge.
Tilsynet for universell utforming av IKT har gode oversikter over lovverket på sine nettsider. Der finner du også beskrivelser og guider for alle WCAG-kriteriene som gjelder, i tillegg til de kravene som finnes, men som ikke er lovpålagt i Norge.
Hvorfor er universell utforming viktig?
Hensikten med lovverket er at alle offentlig-rettede digitale tjenester skal være tilgjengelig for alle mennesker, uavhengig av deres fysiske og mentale forutsetninger. Tilgjengelige nettsider er altså nødvendig for å unngå diskriminering av enkelte brukergrupper, samt en viktig komponent i å sikre gode brukeropplevelser generelt.
Spre kunnskap i organisasjonen
For å lykkes med å lage universelt utformede tjenester er det viktig at hele organisasjonen er med på laget. Det må være kultur for å prioritere arbeidet, og det er ofte flere disipliner enn man tror innvolvert i utførelsen. Både designere, utviklere og innholdsprodusenter på alle nivå har ansvar for å sørge for at tjenesten er tilgjengelig for alle.
Som ansvarlig for tjenesten må du sørge for at alle parter har den nødvendige kunnskapen, og at ledelsen er med på beslutningene som blir tatt.
Status og planlegging
Kartlegg status
Dersom du ikke vet hvor godt løsningen tilfredstiller kravene i dag, er en kartlegging nødvendig for å få oversikt. Målet er at du får en liste over ting på nettsiden som må fikses, og som brukes til å prioritere videre arbeid.
Det er flere metoder for denne kartleggingen, og ofte er det lurt med en kombinasjon. Det finnes en rekke automatiserte testverktøy, som scanner nettstedet på leting etter kodefeil. Eksempler på feil som kan finnes på denne måten er manglende informasjon i skjemafelter, manglende alternativ tekst og for dårlig fargekontrast. Det er ofte en effektiv metode for å finne de feilene som det kanskje er mange av, og som er enkle å fikse.
Har du en eksisterende nettside der alle sider er offentlig tilgjengelige, går det an å bruke et nettbasert verktøy der du skriver inn nettsidens URL, og får tilbake en rapport. Dersom tjenesten inkluderer sider bak innlogging, eller du ønsker å sjekke siden i løpet av utviklingen, er slike verktøy lite hensiktsmessige. Vi har god erfaring med verktøy som er laget som utvidelser i nettleseren, som Wave og Includia. De krever at man klikker seg gjennom løsningen manuelt, men krever ikke at sidene er offentlig tilgjengelige, og de gir god informasjon om de feilene som finnes på hver side.
I tillegg til slike automatiserte tester er det viktig å gjøre helmanuelle tester selv. Det kan være å navigere seg gjennom løsningen med tastatur og med skjermleser, samt å klikke gjennom sidene med forstørret tekst og størst zoom-nivå.
Når vi i Ravn gjør slike gjennomganger lager vi et detaljert testskjema i forkant, der vi kan fylle inn status for de forskjellige testmetodene.
En siste testmetode er å gjennomføre brukertester eller andre former for innsiktsarbeid med sluttbrukere som er avhengig av forskjellige hjelpemidler (for eksempel skjermleser). Dette er den beste metoden for å få vite hvordan løsningen din faktisk fungerer ute i verden, og den eneste måten å få en ordentlig vurdering av brukeropplevelsen. Det kan imidlertid være lurt å vite hvor du står før du starter med brukertestene. Det vil være lite hensiktsmessig å gjøre all jobben med rekruttering og organisering for testdeltakere, bare for å finne ut at det stopper på at innloggingsskjemaet ikke kan brukes med skjermlesere. Vi vil derfor anbefale å ta en sjekk internt eller med eksperthjelp først.
Sett klare mål
Når du vet status for tjenesten din kan du legge en plan for å fikse feil. Du bør tenke gjennom hva som er ambisjonsnivået. Er det å oppfylle lovkravene, med WCAG 2.1 nivå A og AA? Er det å oppfylle kriterier også på AAA-nivå? Eller har du mål knyttet til brukeropplevelsen, som går lenger enn kun å følge WCAG-kravene?
Svaret på dette er med på å gi retning til arbeidet som skal gjøres fremover, og til beslutninger om hvordan arbeidet skal budsjetteres.
Implementasjon
Prioritering av arbeidet
Hvis det er oppdaget mange feil i kartleggingen, er det forskjellige måter man kan legge opp arbeidet med å fikse dem. En strategi kan være å fikse alle lavthengende frukter først, for å heve kvaliteten på hele systemet på en gang. Deretter kan man gå inn og ta større problemer etter en prioritert liste. En annen strategi kan være å velge den høyest prioriterte delen av systemet, rette alle feil der, før man går videre til neste del. Det beste valget vil være avhengig av typen system, organisasjonens målsetninger og tilgjengelige ressurser.
Gode rutiner
Det er viktig at de som skal utføre arbeidet med å sikre tilgjengelighet også får ansvar for å få det gjort. De må ha reelle muligheter til å prioritere dette arbeidet i forhold til annet arbeid som skal gjøres, og frihet til å velge hvordan feilene best kan løses.
Det må også lages gode rutiner for å sikre universell utforming i nyutvikling på systemet. Teamet må ha den rette kunnskapen og målsetninger om tilgjengelighet slik at det er en del av prosessen fra starten av, enten det er å sjekke fargekontrast i designskisser, programmere skjemafelt med riktig navn fra starten, eller lage alternativ tekst i forbindelse med at man velger ut et bilde til en artikkel. Dette kan innføres ved at universell utforming snakkes om (ofte), det kan inkluderes i sjekklister og i definition of done.
Vedlikehold og oppfølging
Husk at digitale løsninger aldri er helt ferdige. Dette gjelder også arbeidet med universell utforming. Alle endringer som gjøres i designet, koden eller innholdet kan innføre feil, og i tillegg til de gode rutinene i arbeidet, må det planlegges for at jevnlige tester eller statussjekker. På samme måte som man oppdager bugs i løsningen ellers, må man fange opp tilgjengelighetsfeil som oppstår.
***
Trenger du hjelp til noe av dette? Kontakt oss, så kan vi bidra!